INTRODUKSJON

AF:ORDWEB ønsker å bidra til fremme av den allmene kunnskap om menneskets opprinnelse og følelsenes evolusjonært selekterte natur, og publiserer i den forbindelse denne artikkelen av Terje Bongard, dr. scient. og forsker innen biologi og human adferdsøkologi.

Håpet er at dette vil vekke nysjerrighet og gjenkjennelse i leserne, og at de vil ønske å fordype seg videre i temaet og selv bidra til videreformidling. Det er redaksjonens oppfatning at det er et av de viktigste temaene å belyse i vår tid, da det ligger både sprengstoff og forhåpentligvis bedrede muligheter for å løse noen av menneskehetens mest akutte kriser i det. Uten en større allmen  forståelse for hvem vi er og hvorfor vi føler og handler som vi gjør, synes det vanskelig å være optimist på vegne av omlegging til et bedre og mer bærekraftig fremtidssamfunn.

Artikkelen er noen år gammel, og var ikke i utgangspunktet beregnet for publisering utenfor fagmiljøet. Den er grafisk noe bearbeidet av redaksjonen for bedret lesbarhet, og utstyrt med noen nyere bilder i bedre kvalitet. Artikkelen er å anse som en forstudie til boken Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon (Fagbokforlaget 2010), av Terje Bongard og Eivin Røskaft. Denne anbefales på det mest insisterende for alle som ønsker en dypere innsikt i vår egen fortid og røttene til vårt av og til så besværlige og misforståtte drifts- og følelsesliv. Boken avslutter dessuten med viktige analyser av kapitalismen og forslag til en nyorganisering av økonomi, produksjonsapparat og demokratimodell; inngruppedemokratiet (RID), temaer som ikke er behandlet i herværende artikkel. Bongard arbeider for tiden selv med engelsk versjon av boken.

Artikkelen gjengis med tillatelse fra forfatteren.

 

 

Det menneskelige grunnfjell:  Følelser som tilpasninger til et førhistorisk liv

Author: Terje Bongard, NINA – Norsk institutt for naturforskning

1. INNLEDNING

Vi kan være på vei mot en helhetlig vitenskap, slik de første universitetene var bygget opp. En sammenhengende, konsistent vitenskap fra fysikk til humaniora. Humanetologien kan vise seg å bli katalysatoren, bindeleddet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Samarbeidet er godt i gang og har gitt gode resultater i fagene medisin, psykiatri, psykologi og antropologi.

Målet for dette innlegget er å forsøke å legge fram en kort introduksjon til de siste årenes biologiske atferdsforskning, og noen drøftinger av hvilke konsekvenser denne kan få for oss alle. Forskjellige tema vil benyttes som eksempler for å beskrive det menneskelige grunnfjell.

Mange sider av humanetologien kan virke ubehagelige, virkeligheten er ofte det. Det må understrekes at humanetologisk forskning ikke foreskriver, men beskriver. Det skal ikke sluttes fra “er” til “bør”; forskningen er deskriptiv og ikke normativ. Dette skillet er helt sentralt for debatt generelt, og dette emnet spesielt. Den svenske filosofen von Wright skriver (1986): “Mellom deskriptiv og normativ ligger et uoverstigelig begrepsmessig svelg”. Jeg ber derfor leseren ha dette i minne.

Litteraturlista er forslag til lesning videre. Mange av disse bøkene er lett tilgjengelige også for folk uten biologisk bakgrunn.

Menneskets nærmeste slektninger: Dvergsjimpanse, også kalt Bonobo (Pan paniscus)
Menneskets nærmeste slektning: Dvergsjimpansen, også kalt Bonobo (Pan paniscus) oppviser et stort og svært menneskeliknende spekter av følelser og strategivalg.

Naturvitenskapelige revolusjoner har med ujevne mellomrom endret den rådende oppfatning av de ”evige spørsmål”. Universets oppbygging, vår jords runde, beskjedne størrelse og ikke minst erkjennelsen av at vi har utviklet oss fra et felles opphav har hatt drastiske følger for forståelsen av oss selv. Det som kan bli et svært verdifullt resultat av en eventuell nytenkning om atferd og menneske er at vi kan får den nødvendige helhetlige tilnærminga til verden. Dette sier Edward O. Wilson i boka ”Consilience” (Forsoning, utgitt 1998):

”Every college student should be able to answer the following question: What is the relation between science and the humanities, and how is it important for human welfare. Every public intellectual and political leader should be able to answer that question as well … Most of the issues that vex humanity daily  – ethnic conflict, arms escalation, overpopulation, abortion, environment, endemic poverty … cannot be solved without integrating knowledge from the natural sciences with that of the social sciences and humanities”.

Særlig vestlige kulturer har de siste tiårene fjernet menneskene fra sin naturlige bakgrunn. Naturen er blitt kjøps- og utstillingsvare, den er noe man går ut i og betrakter, men ikke er en del av. Den intime organiske tilknytninga vi har til livet på jorda er fascinerende. Omkring halvparten av genomet vårt er felles med plantene, 98 % er likt med sjimpanser. Etologien, læren om atferd, har de senere år også begynt å konkretisere hvordan følelsene og atferden vår har den samme historia som den fysiske kroppen.

Wilson: ” … by exploring the biological roots of moral behavior, and explaining their material origins and biases, we should be able to fashion a wiser and more enduring ethical consensus … Moral reasoning will either remain centered in idioms of theology and philosophy, where it is now, or it will shift toward a science-based material analysis”.

2. BAKGRUNN

2.1. Naturlig seleksjon

Mekanismen som har frambragt det mangfoldige livet på jorda, inkludert oss selv, kalles naturlig utvalg eller naturlig seleksjon.  Begrepet ble lansert av Wallace og Darwin. Senere kom oppdagelsen av den genetisk-kjemiske bakgrunnen for arvematerialets oppbygning (Watson & Crick 1953) og hvordan DNA mangfoldiggjør seg selv og utgjør grunnlaget for livet. Vitenskapen har nå en grov, men logisk sammenhengende oversikt over den funksjonelle siden av livet på jorda. Den konkrete, ubevisste drivkraften for alle levende organismer kan sammenfattes i en setning: De gener som ikke klarer å overføre flest mulig kopier av seg selv til de neste generasjoner vil forsvinne.

Forståelse av seleksjon bygges opp trinnvis:

1: Alle individer er født litt ulike. Dette følger av dannelsen av kjønnscellene, som vil fordele de to foreldrenes utgaver av genene mer eller mindre tilfeldig. For menneskets del består genomet av ca. 150 000 ulike gener (75 000 par), hvorav hvert gen som regel kommer i mange utgaver (alleler), og i tillegg oppfører seg ulikt om det sitter i en kvinne eller en mann. Dermed blir variasjonsmulighetene svært store. En vanlig misforståelse er å tro at det er mutasjoner som forårsaker variasjon. Mutasjoner endrer genomet over tid, men variasjonen mellom individer i en enkelt generasjon kommer nesten utelukkende fra nye kombinasjoner av alleler som allerede er tilstede.

2: Alle arter, også mennesket, har en overproduksjon av avkom. En kvinne kan få både ti og tolv barn, hvis det ikke fantes begrensninger i sykdom, mat, eller i senere tid prevensjon. Regner man noen generasjoner med ti barn i hver blir det fort åpenbart at det ikke vil være mulig at alle kan leve opp og bli formødre/fedre.

3: Det følger av dette at bare de individer med gener og genkombinasjoner som klarer å sende flest kopier av seg selv inn i framtidas populasjon, vil overleve. Små ulikheter som f.eks. bedre evne til å unngå predatorer, bedre immunforsvar, bedre barnestell, bedre evne til å finne en make med de beste egenskapene osv. vil slå kraftig ut når en tar tidsperspektivet i betraktning. Derfor vil de allelene som koder for slike egenskaper bli dominerende. Disse egenskapene er altså tilstede i form av gener. Gener som er gode til å lære memer (overførte kulturelle trekk fra en generasjon til den neste) vil kunne ha fordeler. De er imidlertid fremdeles gener, i konkurranse med andre. For å belyse det svært sentrale poenget at vi snakker om ubevisste prosesser brukes disse to begrepene:

Proksimat og ultimat forklaringsnivå

· Den proksimate atferden er de atferdsmessige trekkene som observeres direkte, som de ulike individene er i besittelse av. Dette er det genetiske uttrykket som blir utsatt for seleksjon. Eksempler: Ekornet som er flinkere til å finne trær med mange kongler, mannen som kan føle sjalusi og kvinnen som foretrekker en ressurssterk mann som gir hennes avkom en bedre start i livet.

· Det ultimate nivået er det utbyttet i form av suksessrik formering som den proksimate atferden gir (dette kalles fitness i faglitteraturen). Enhver atferd, ethvert trekk som gir utbytte i form av flere etterkommere enn andre, vil velges fram. Grunnhypotesen ved all biologisk atferdsforskning er derfor: Hvilke tilpasningsfordeler har dette trekket? Hvilke trekk gir flest barnebarn?

Naturlig seleksjon har ikke bare gitt jorda alle sine livsformer, men sannsynligvis også livet selv. Kjemiske forsøk som er gjort med gjenskapelse av uratmosfære og urhav tyder på at atomenes fysiske egenskaper sammen med seleksjonsmekanismene er ansvarlig for dannelsen av liv som kan reprodusere seg selv (Gould 1993).

2.2. Seksuell seleksjon

Seksuell seleksjon er en spesiell form for naturlig seleksjon. Seksuell seleksjon ligger latent i organismer som har kjønnet formering og muligheter til å velge partner. Kjønnet formering er påtvunget livet som et forsvar mot sykdommer, og bærer i seg et vell av konflikter (Anderson 1994).

Darwin og hans samtidige kolleger var opptatt av noen uforklarlige observasjoner av merkelig atferd og utseende som han ikke direkte kunne forklare med naturlig seleksjon, og han kalte det seksuell seleksjon. Det dreier seg om kostbare ornamenter, uforståelige og unødvendige atferdstrekk som åpenbart hindret overlevelse:

· Hvorfor sitter fugler og synger i timevis,  tømmer kroppen for ressurser og eksponerer seg for predatorer? Hvorfor slepe rundt på enorme haler som gjør dem til et relativt lett bytte slik som påfuglen, hvorfor utvikle glorete fjær som lyser opp på flere hundre meters hold slik som paradisfuglene?

· Hvorfor har mennesket utviklet så unødvendig stor hjerne? Den er meget kostbar å danne og opprettholde fordi den tar over 20 % av energien vi spiser. Det var, og er, livsfarlig å føde barn. Hodet er på grensa for hva bekkenåpningen kan klare å få ut. Barseldød har vært en av de vanligste kvinnelige dødsårsaker opp til i dag. Den nyfødte er nærmest et foster og skulle ideelt sett ha hatt mer tid i livmoren. Men, fordi det må ut så fort som mulig før hodet blir for stort blir vi født fysisk hjelpeløse. Hvorfor ikke mindre hjerne og mer selvstendige spebarn?

· Det er ikke nødvendig med stor hjerne for å klare seg i naturen. De fleste andre dyr har mye skarpere sanser, og er mye bedre fysisk tilpasset sine omgivelser enn vi er. Hjernen brukes hovedsakelig til noe annet, ellers ville den ikke blitt selektert fram (Ridley 1993, Wright 1994):

Spørsmålet blir da: Hva er det hjernen brukes til? Hvorfor ble den så stor? Svaret ligger i den seksuelle seleksjonen (Trivers 1971, 1972, 1974). Det er derfor nødvendig å gå i detalj om de to grunnleggende mekanismene for denne typen seleksjon. Begge ser ofte ut til å virke samtidig:

1: “Runaway selection” (Fisher (1930):

Hvordan ble påfuglhalen så enorm?

Selv den minste preferanse hos en hunn for en bestemt fjærdrakt eller et bestemt atferdstrekk hos en hann vil føre til at denne arvelige preferansen vil ha et fortrinn. Dette fordi den foretrukne hannen vil bli foretrukket av mer enn gjennomsnittet av neste generasjons hunner, fordi han får avkom ikke bare med den som velger, men også blant de som ikke prefererer noe spesielt.

Hunnene begynner å velge, i stedet for å ”ta på slump”, fordi en hann utvikler noe som ”treffer” noe en eller flere hunner liker. Eller rett og slett for at valg i seg selv vil utkonkurrere andre hunner: Egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte.

Dette er en rent matematisk mekanisme, en logisk nødvendighet som er svært enkel å forstå:

Den hannen som blir valgt av en hunn flere enn de andre hannene, vil få flere etterkommere, fordi han får parre med (x + 1) hunner, i stedet for de som ikke blir valgt, som får (x – 1) hunner.

Nå fanger bordet for alle aktørene:

De av de andre hunnene som nå, eller i neste runde, ikke velger det samme trekket hos hannene vil dermed få :

· Færre attraktive sønner

· Færre døtre som velger attraktive hanner.

Dette vil “ta av” ( run away) mer og mer, fordi det stadig vil bli fler og fler i populasjonen som foretrekker mer og mer av atferden/ utseendet, som etter hvert blir mer og mer attraktivt ved at de som ikke velger slik får både færre attraktive sønner og færre døtre som velger attraktivt. Det inntreffer en av to tilstander hvor trekket enten blir:

· Dominerende og stabilt, men ofte motselektert av den naturlige seleksjonen (de største påfuglene har alvorlige problemer med predasjon),

· eller en ustabil tilstand hvor det skjer krakk i populasjonen med jevne mellomrom.

2: ”Good genes theory” (Zahavi 1975):

Den andre teorien er den såkalte “good-genes”-teorien. Bakgrunnen for den er den sammenhengen som eksisterer mellom farger, symmetri og sykdomsresistente gener. Å lage farger er kostbart, det krever mye av organismen. Individer som blir svekket av infeksjoner er ikke i stand til å frambringe så klare eller sterke farger. Et fargerikt utseende er et ærlig signal om et godt immunforsvar og/eller god arvelig atferd for å unngå smitte.

Symmetri fungerer på samme måten som farger. Evnen til å danne to like sider viser god evne til å motstå infeksjoner. Høye verdier av kjønnshormonene testosteron og østrogen gjør immunforsvaret dårligere. Dette kan, etter hvert som individet vokser opp, gi assymmetriske trekk. Trekk som avslører høye verdier av disse kjønnshormonene (høyde, sekundære kjønnstrekk) samtidig med symmetri (evnen til å danne de to sidene av kroppen likt) tilsier at individet  er et godt valg som far eller mor (Nesse et al 1994, Thornhill 1994).

Dannelse av fargerike fjærdrakter, lange symmetriske fjær og komplisert atferd i form av dans eller sang viser gode evner til sykdomsresistens. Ubevisst vurdering av slike egenskaper vil gi fordeler til den som ser dem og velger dem. Svalens stjert, paradisfuglens lakkfjær og påfuglhalens skimrende farger er alle et uttrykk for gode gener (se Thornhill et al 1994 for utførlig referering).

Hvis hannene bidrar med mer enn sin sæd til avkommet (for eksempel mennesket) kompliseres bildet, for da blir også hannene kresne. Den hannen som ga sin innsats og sine ressurser til hunner som ikke var attraktive, fikk færre barnebarn og ble skrevet ut av historien.

Disse svært enkle, men kraftige mekanismene har frambragt alle de merkelige formene, fargene og atferdstrekkene vi ser på TV-seriene om naturen, og vår hjerne viser mange tegn på å være frambragt av de samme mekanismene. Hjernen kan være et resultat av konkurranse om partnere, om status og om evnen til å framstille seg selv i et best mulig lys. Å overliste andre, uten at det ble avslørt, ga posisjon og status i gruppa og dermed høyere attraktivitet blant det motsatte kjønn. Mannens historie er historien om kamp om ressurser, kontroll over andre folk og grupper og (ultimat) tilgang på kvinner. Kvinnens historie er tilsvarende om evnen til å avsløre bløff og velge den beste.

3. MENNESKETS HISTORIE

Darwin hevdet at vi har felles opphav med aper, og utløste følgende kommentar fra hoffet i England: ”Vi får tro det ikke er sant, men hvis det er sant får vi håpe at ingen får greie på det”.

Sannsynligvis har det eksistert mer enn 10 arter hominider de siste 4-5 millioner år (Moksnes 1997). Skolens historiebøker omhandler til sammenligning en svært kort periode på bare noen tusen år. Helt på slutten av en nesten 2 millioner år lang utvikling fra en 120 cm høy ape med en hjerne på 0,3 liter,  til vår 1,5 liters gigantiske hjerne.

Dagens menneske har sin bakgrunn i den tiden som førmenneskene levde i under framveksten av hjernen (Davies 1992). Alle valgene som ble gjort, seleksjonen som ble gjort av våre forfedre, har formet oss slik vi er nå. Seleksjonen foregår fremdeles, vi vet at det ikke er tilfeldig hvem vi velger til vår livspartner.

Som det framgår av Fig.1 var det svært få individer tilstede i en relativt lang periode av vår historie. Seleksjonen var derfor sannsynligvis sterk. Tidsepoken kalles Pleistocen.

Fig. 1:                    Utvikling av populasjon og hjernestørrelse, Pleistocentid

figur1

Mennesket har allikevel en ganske kort utviklingstid sammenlignet med andre pattedyr: Den enorme hjerneveksten på den relativt korte tiden tyder på sterk seleksjon. Til sammenligning regnes det ca. 5000 generasjoner mellom hunderasene, eksempelvis mellom pekingeser og ulv.  Disse vil trolig få fruktbart avkom og betraktes derfor som samme art. Bakterier og virus har en mye kortere generasjonstid, og er en stadig trusel mot oss pga. fornyet framselektert virulens. Våre 2 millioner års utvikling svarer til 3 år for bakterier. Press fra sykdommer er den viktigste grunnen til at kjønnet formering er så vanlig hos artene på jorda, og legger også premissene for seleksjonen på mange andre områder, som jeg kommer tilbake til.

Mennesket brukte kanskje 80 000 generasjoner på disse 2 millioner årene. For å forstå oss selv i dag er det viktig å ta dette perspektivet inn over seg og få et bilde av det i hodet.

For ca. 120-80 000 år siden dro noen mennesker ut av Afrika, sannsynligvis i flere omganger. På den tiden var det antakelig ikke flere enn 10 000 individer totalt i Afrika. Europa, Sibir, Stillehavet ble befolket, og Australias aboriginere kom fra nord. Til slutt Amerikas urinnvånere, som kom over Beringstredet for 15 000 år siden. Det var kanskje ikke flere enn 100 individer som utvandret fra Afrika og ga opphavet til alle disse populasjonene. Dette er noen beregninger gjort på grunnlag av variasjonen i genomet og i mitokondrielt DNA, men dette er usikkert.

Utseendet hos menneskegruppene verden over er svært ulike, men de tverrkulturelle, generelle fellestrekk i atferd har endret seg lite.

Vår art levde side om side med Homo sapiens neanderthalensis her i Europa i mange årtusener, før denne døde ut for ca. 35.000 år siden. Vi er nå eneste art i slekten Homo. Tenk om vi hadde vært to menneskearter. Det var svært nær.

Vi levde som jegere og samlere helt til for 10 000 år siden. Da begynte dyrkinga av jorda, og mulighetene for å samle store ressurser på få hender. Tidligere var dette ikke mulig. En ny situasjon oppsto, som mennesket fremdeles ikke er tilpasset på de korte tiden. Dette har som vi kjenner til i dag ført til groteske utslag av akkumulering av verdier hos enkeltindivider. En evne som lå latent og bare ventet på muligheten…

Mennesket har etterhvert klart å manipulere miljøet og øke ressursuttaket formidabelt. Vi skal imidlertid ikke mange tiårene tilbake før stabil mattilgang og avansert medisin ikke fantes. Store deler av jordas befolkning lever under forhold som kan sammenlignes med vår forhistorie fremdeles. Internasjonale hjelpearbeidere kan fortelle om afrikanske mødre som føder og ammer barn på et matinntak under sultegrensa for en europeer. Dette indikerer at seleksjonen muligens går raskere enn  antatt når seleksjonstrykket er høyt. En stor andel av verdens barn lever under forferdelige forhold, på søppelplasser og i storbyer, og er utsatt for infeksjoner, sykdommer og kjemikalier i en ekstrem grad. Bare de mest motstandsdyktige overlever. Et storskala seleksjonseksperiment med verdens barn er i gang.

4. MAKEVALG

Grunnleggende for all menneskelig atferd er makevalget. En vanlig misforståelse er at naturen er vår konkurrent, men de som konkurrerer mest er faktisk artsfrender. Konkurranse om mat, plass og make foregår mest intenst innen arten, fordi arten består av individer som i utgangspunktet er ute etter de samme ressursene, foretrekker de samme makene og blir utsatt for de samme farene.

Følgende anekdote illustrerer poenget: To turister er på Svalbard og møter en isbjørn. Den ene henter fram et par piggsko som han knyter på seg. Den andre spør hvorfor han gjør det, bjørnen er jo raskere uansett? Svaret er selvfølgelig: -Jeg trenger bare å løpe fra deg.

Psykologen David Buss (Buss 1994) har gjennomført en stor tverrkulturell undersøkelse for å kartlegge preferanser for makevalg. Kvinner og menn avslører ulike proksimate preferanser. (De ultimate, flest og best mulig avkom, er selvfølgelig identiske).

Alle ble bedt om å gradere 18 ulike karaktertrekk fra uviktig til uunnværlig. Kort oppsummert ble resultatet:

Tabell 1 :                     Universelle preferanser ved makevalg

Kvinner:

· Ressurser
Kulturelle ulikheter: Penger, kuer, hester, eller symboler på ressurser i form av sjeldne ettertraktede gjenstander: Paradisfuglfjær, smykker, kunst.

· Status, driftighet, ambisjoner
Tegn på evne til å skaffe ovennevnte ressurser.

· Trofasthet, stabilitet
Ressurser er mest verdifulle når de er forutsigbare.

· Intelligens
Positivt korrelert med inntekt, status, utdanning. Måles på flere måter. Her kommer også såkalt sosial IQ inn, som er evnen til å være vennlig og hyggelig, men også kurtise, humor, overlisting, sweettalking, selvhevdelse osv.

· Fysiske trekk, som høyde og symmetri
Testosteron hemmer immunapparatet. Zahavi igjen: Symmetrisk + høy = godt immunforsvar.

Menn:

· Ungdom og skjønnhet
Ærlige Zahavisignaler om en langt, reproduktivt liv: Skjønnhet korrelerer med symmetri = godt immunforsvar.

· Kroppsform
Livvidde-hofteforholdet foretrekkes ca.0.6 – 0.7. Zahavi: Denne kroppsformen er korrelert med fettlagring lavt på kroppen = færre hjerte-karsykdommer. 10 % avvik gir 30 % nedgang i fertilitet.
Fisher: Hoftebredde korrelerer ikke med økt bekkenåpning, dvs lettere fødsler: Kvinner har lurt menn på dette punktet (Low 1990).

· Fysiske trekk ellers
Zahavi: Symmetriske, framtredende bryster: Dette må skyldes østrogen-immunapparat-mekanismen, fordi bryststørrelse korrelerer ikke med melkeproduksjon.

Intelligens
er viktig for begge kjønn.

(Buss 1994: 10 047 individer fra 37 kulturer over hele verden)

”Power is the ultimate aphrodisiac”
-Henry Kissinger

”A lasting relationship with a woman is only possible if you are a business failure”
-Paul Getty

Kvinner ser etter:

· Mannens status, ressurser og utseende. Attraktivt utseende er høyde og kroppssymmetri.

Status er ulikt definert fra kultur til kultur, på Ny Guinea kan det være fjær fra en sjelden paradisfugl og evnen til å jakte. Hos europeere er penger, stilling og makt attraktivt. Fellestrekkene for hva en kan kalle status er besittelse av ressurser, sjeldne objekter, symboler og posisjon i gruppa. Dette gjenspeiler gode arveegenskaper og ressurstilgang til avkommet, ikke minst fordi gutter gjerne arver farens status. Preferansen for å velge menn med status og ressurser ble dominerende. Kvinner fra alle kulturer verdsetter det finansielle hos menn dobbelt så høyt som menn verdsetter penger hos kvinner. Ressurssterke menn fra kulturer som ikke har tilgang på effektiv prevensjon har signifikant flere barn enn gjennomsnittet. Ekstreme utslag av attraktivitet basert på status finnes blant mannlige popartister, som ofte har en veldig tilgang på kvinner.

· Intelligens. Vi vet ikke helt hva det er, og har problemer med å måle det, men vi vet alle hva intelligente mennesker kan gjøre. Kvinner foretrekker menn som minst er på samme nivå eller helst høyere enn dem i kognitive evner. Intelligens handler først og fremst om å imponere, det engelske uttrykket “ to outwit (overliste) eachother” er en god beskrivelse. Intelligente menn har høyere status, og dermed høyere attraktivitet. Begge kjønn forsøker å imponere og snakke rundt både sitt eget og det motsatte kjønn. Manipulering av andre, framstilling av seg selv i et godt lys er et universelt statusøkende kjennetegn hos mennesket. I dette spillet er framstilling av seg selv som en snill, vennlig, ærlig og redelig person like viktig, fordi det er et attraktivt trekk for begge kjønn: Kvinner foretrakk menn som var forutsigbare og kunne stoles på når det gjaldt bidrag til familien. Menn foretrakk trofaste kvinner som de kunne stole på ga dem sine egne barn. Å være på vakt mot å oppfostre andres barn har vært en fordel for menn, som jeg kommer tilbake til.

· Mannen foretrekkes litt eldre. I  alle 37 kulturene foretrakk kvinner å gifte seg med menn som er 3-5 år eldre enn dem. Dette kan ha sammenheng med at akkumulering av ressurser og status tar tid. Hos menn nås ofte ikke høydepunktet før i 40-50-årsalderen. Kvinner har også bedre evne til å plukke ut kommende enere enn menn.

· Han bør være ambisiøs og driftig. Late menn er mindre attraktive. Han bør være pålitelig og stabil. Ressurser er mest verdifulle når de er forutsigbare, kvinner som så etter dette ble formødre.

Disse resultatene henger godt sammen med prediksjonene om hva kvinner burde se etter hos menn for å oppnå høyest mulig fertilitet og attraktivitet for avkommet i Pleistocentida.

Hvorfor får ikke kvinner barn hele livet? Eksempel på utledning av en testbar hypotese:

Dyr får som regel barn hele livet. En elefanthunn kan for eksempel bli mor i 50-60-årsalderen, mens kvinnens evne til å føde barn stopper brått opp i 40-årene.

Her er tall fra  Norge 1997:

· Født til sammen:       59 801 barn

Mors alder

· 35-39 år:                       6 680 barn

· 40-44 år:                       1 063 barn

· 45-50 år:                            35 barn (20 av disse hadde mødre på 45 år)

· 50 år:                                    3 barn

· 50+ år:                                 0 barn

For 20 år siden var det langt færre kvinner mellom 35 og 50 som fikk barn

Hvorfor?

I jeger-samlersamfunnet, som mennesket utviklet seg i, var det sannsynligvis svært vanskelig å oppfostre barn som alenemor, dagens lignende urbefolkningskulturer tyder på det. Mannens innsats var viktig og nødvendig. Ikke bare for å overleve, men også for å få barn som kunne nyttiggjøre seg foreldrenes status og dermed bli attraktive.

Slik er det ikke hos eksempelet elefanter. Der er det flokker med søstre, tanter og nieser, vanligvis med en bestemor som leder, som lar seg befrukte av den dominante hannen i området. Han bidrar ikke med mer enn sitt arvestoff, og er derfor ukritisk i sitt valg av hunner, han benytter enhver anledning til å befrukte så mange som mulig. Menneskehannen har også denne siden.

Men når mannen skal satse ressurser og tid, da blir han kritisk. Unge kvinner har en lengre reproduktiv periode foran seg enn eldre. Kvinner over 40 løper også en større risiko for å få barn med medfødte skader. Fysiologien er selektert for ”å ta det som kommer” jo eldre man blir. Utstøtingsmekanismene for zygoter som er misdannede eller skadet blir mindre kritiske med årene (Nesse1994).

Derfor foretrekker menn som skal investere i familie å satse på unge kvinner. Det er ingen grunn til at dette synet vil endres med tiden. Det har ført til at det ikke har blitt selektert for kvinner som har kunnet få barn oppover i årene. Trekk som det ikke blir selektert for forsvinner som regel.

Men skulle ikke begge allikevel ha fordeler av en kvinne som fortsatte å få barn så lenge hun levde? I hvert fall hvis vi går ut ifra at livslengden var den samme (noe den sannsynligvis var, men det er usikkert).

Mennesket har en sterk seleksjon på kvalitetsbarn. Kvalitet i betydningen av god ballast fra foreldrene har betydd og betyr fremdeles mye når det gjelder attraktivitet og status. Noen har derfor foreslått den såkalte ”Bestemorhypotesen”. En kunnskapsrik, eldre kvinne som satset på barnebarnas oppdragelse og opplæring kunne ha betydd mer for antall etterkommere enn kvantitet i form av å få barn oppover i alderdommen. Hvis en får attraktive barn på denne måten, vil det allerede etter to ledd være flere attraktive barn og barnebarn til å bringe ”bestemors” gener videre enn hun selv kunne ha bidratt med. Det betyr at selv om hun kunne ville det ikke lønne seg å få egne barn, hvis disse altså allikevel ikke ble valgt.

Uansett hvilke grunner som stopper fertiliteten: Denne biologiske begrensningen, resultatet av årmillionenes seleksjon, møter dagens kvinne som gjerne vil ha både jobbkarriere som 20-30-åring og barn i 40-årene. Den proksimate følelsen som det også er selektert for, både hos kvinner og menn, nemlig trangen til å bli noe, stå på egne ben, samle ressurser, bety noe, kommer altså i veien for det som er det ultimate målet for denne følelsen: Skaffe ressurser og status for å sikre barn og barnebarn. Det går en nemesis gjennom livet…

Menn ser etter:

· Utseende i form av ungdom og skjønnhet. Dette signaliserer en lang reproduktiv periode, og symmetri angir gode gener. Symmetriske ansikter anses for penere enn assymmetriske. Forsøk med robotbilder viser dette. Et bilde som er konstruert av 16 bilder lagt på hverandre oppfattes som vakrere enn et som er laget av 8. Symmetrien og den ungdommelige pregløsheten blir bedre og bedre jo flere bilder som legges på. Det er sterk konsensus mellom kulturer i vurderingen av skjønnhet, selv om klær og kroppsmaling, fargevalg og kroppsbevegelser jo varierer enormt (se Buss for refs). Dette henger altså blant annet sammen med evnen til å motstå infeksjoner. Et godt immunapparat vil ikke ta ressurser fra organismen, som vil beholde sin evne til å generere symmetriske høyre og venstresider under veksten (Zahavi 1975).

· Kroppsfasong. Et delingsforhold mellom midje og hofte som ligger omkring 0.6 – 0.7 oppfattes tverrkulturelt som mest attraktivt for menn (Dev Singh 19xx). Dette er både ærlige og uærlige signaler om at kvinnen har høy reproduktiv verdi. Bobbi Low (1990) har en hypotese om at kvinners hoftebredde er et uærlig signal til menn om god evne til å føde barn. Det er nemlig ingen sammenheng mellom hoftebredde og bekkenåpning hos kvinner, derfor har hoftebredden ingen biologisk funksjon, utenom Fishersk seksuell seleksjonsverdi. Hoftebredden kan derfor høre hjemme i kategorien kvinnelig påfuglhale. Sykdommer og fertilitet spiller derimot en stor rolle: 10 % avvik fra midje-hofteforholdet senker fertiliteten med 30 %, og disponerer for en lang rekke sykdommer knyttet til fett og kolesterolforholdene i kroppen (Nesse 1994).

· Seksuell trofasthet. Førekteskapelig tilbakeholdenhet er et tverrkulturelt trekk og signaliserer ekteskapelig trofasthet. En kvinne som lar seg forføre uten for mye innsats er lite attraktiv som fast partner (men desto mer attraktiv som tilfeldig partner: Alt å vinne, lite eller intet å tape for mannen). En kvinne som ikke er trofast signaliserer at hun lettere kan bli befruktet av en annen, og dette er det minst adaptive en hann kan komme ut for. Å fostre opp andres barn er dobbelt mislykket reproduksjon, og naturlig seleksjon har gitt oss sterke følelser mot utroskap. Sjalusi  er en av de vanligste skilsmissegrunnene for menn, og en viktig utløser for mishandling og drap. Også for ikkebiologiske barn slår følelsene negativt ut (Daly & Wilson 1988), som jeg kommer tilbake til.

Valg av hvem vi vil ha som mor eller far til våre barn er med andre ord noe av det mest  sentrale i menneskets utviklingshistorie.

Vår hjerne er høyst sannsynlig et resultat av en seleksjon som svar på denne konkurransen: Hvem var flinkest til å avsløre andre, hvem kan framstille seg selv i et best mulig lys, hvem kan manipulere andre? Hvem kan tegne og male, lage musikk, vakre dikt eller klær? Disse individene ble foretrukket og er foretrukket i dag. Kunst, kultur, musikk og litteratur er dagens avspeiling av behovene for å være annerledes, stikke seg ut, bety noe mer enn den grå massen. ”Jeg har et budskap” sier unge menn, og setter ut rotter på glass i butikker og henger opp døde kalkuner med politikernavn på. Unge kvinner er gjerne ikke så outrerte i sine uttrykk.

Kjendisstatus viser at du er en lovende prospect til inntekt. En av dagens mer kjente popgrupper opplevde den store omveltningen den dagen jentene begynte å henge etter dem (intervju Dagsavisen). Odd Nerdrum fortalte om sin kjendisattraktivitet i et TV-intervju nylig. Kjente menn har fått flere etterkommere gjennom hele historien, før prevensjonens tid.

Unge menns trang til å være noe

Harald Eia treffer spikeren på hodet når han skal ”teste kjendisfaktoren sin” og spør jenter direkte om de vil være med ham hjem. Han fikk ett positivt svar, hvor mange han spurte til sammen ble ikke opplyst. Dette er gjort mange ganger før (Buss 1994). Ukjente kvinner som spør menn får mellom 70 og 90 % ja. Ukjente menn som spør kvinner får som regel 0% ja.

Kvinner vil kjenne menn før de har sex med dem. Det kan bli kostbart for dem å gjøre feil valg. Kvinner trenger i utgangspunktet ikke sex med flere menn, de trenger støtte og ressurser til barnet de må bære fram og fostre opp, eller også gjerne attraktive barn som resultat av sidesprang.

For menn er kvinner en begrensa ressurs, og de menn som var de beste forførere og fikk tak i mange kvinner ble våre forfedre. Å spørre direkte er en dårlig strategi. Denne dobbeltheten hos menn, “hore og madonna”-dikotomien, er beskrevet i mange hyllemetre av verdenslitteraturen, og har sin bakgrunn i preferanser selektert fram av de biologiske forskjellene mellom det å ha noen få kjønnsceller som krever stor innsats (være en hunn) og det å ha mange kjønnsceller som koster lite å produsere (være en hann).

Fig. 2:                                                  Atlaskgartner og børstekalkun

Her er to eksempler på seksuell seleksjon. Atlaskhannen lager en portal av strå, og samler blå frø foran inngangen. Den kjemper med andre hanner i nærheten, ødelegger for andre og stjeler frø. På figuren har denne funnet blå skrukorker. Alt til ingen nytte, bortsett fra at den fineste portalen blir belønnet med parring. Så flyr hunnen sin vei.

Atlaskgartnerhannen samler alt som er blått. Mineralvannkorker er intet unntak.

Atlaskgartnerhannen samler alt som er blått. Mineralvannkorker er intet unntak.

En hunn er nysjerrig på hva denne karen har å by på

En hunn er nysjerrig på hva denne karen har å by på

Tilsvarende med denne kalkunen. Hannen bygger en enorm haug av jord, kvist og stein. Hunnene kommer og inspiserer, og i den beste haugen legger hunnen et egg og lar hannen parre. Så flyr hun. Hannen sitter igjen med en annens egg i sin haug, men har oppnådd noe, han er forhåpentligvis blitt far i en annens haug. Her skulle en tro det ligger an til seleksjon for å ødelegge rivalens egg.

Børstekalkunhann på sitt imponerende byggverk

Børstekalkunhann på sitt imponerende byggverk

Hva er den prinsipielle forskjellen på atlaskfuglens samling av blå frø, og Weidemanns blå malerier? Eller Vigelands massive steinfigurer og børstekalkunhannens to tonn store, meget attraktive haug med blader, jord og kvister? Eller Harald Eias skrukk og tiurens spill? Den grunnleggende mekanismen er den samme, med variasjoner over temaet: Vis deg fram med et eller annet, det er nesten det samme hva det er, bare det er noe mer enn andre. Vær annerledes slik at andre ser på deg. Her kommer all kulturen inn med full tyngde. Farger, lyder, musikk, klær, dans og kunst, og ikke minst meninger. Kaskader av meninger. Alt frambragt av behovet for å være attraktiv, annerledes og med økt status. Ofte vil vi også ha en referansegruppe å høre hjemme i (se innstikk om resiprok altruisme, kap. 6.2). Det er dette vi trenger, og bruker, hjernen til (Ridley 1993, Buss 1994, Barkow et al 1992, Fisher 1989, 1992 og flere i litteraturlista).

5. KONSEKVENSER AV MAKEVALG

En økning i kognitive evner har altså sin pris i form av en risikabel fødsel og en lang barndom og læretid, som vil utøve motseleksjon. I tillegg hadde alenemødre sannsynligvis dårlige odds under Pleistocentida, slik de har det i land som ikke har sosiale ordninger i dag.

Som et resultat av den sårbare barndommen og behovet for opplæring for å få attraktive barn lønte det seg for menn å skifte strategi, bort fra en ren Casanovatilværelse og mot en større satsing på en enkelt kvinne. De menn som skiftet til foreldreinvestering fikk flere barnebarn. Mannens foreldreinvestering økte avkommets kvalitet og antall. Dette er relativt uvanlig hos pattedyr, men søndag 28.3.2002 fikk vi servert et nyoppdaget eksempel på NRK. Haverten, som er en stor sel som kjemper om harem, har også en annen strategi. Noen danner monogame parforhold. Dette er selektert fram fordi det ikke er uvanlig at lavstatushanner voldtar hunner. Da er det bedre å velge en hann midt på treet som:

· Kan beskytte mot voldtekt.

· Gi noe bedre kvalitet på avkommet.

Hannen i monogamiet har på sin side liten sjanse til noe annet. Den dominerende hannen i haremet blir far til alt bortsett fra avkom etter voldtekt.

Hos fugler finnes det mange, men fra fjernere dyrerekker kun få eksempler på mannlig partnervalg. Hos sjøhest får hannen ansvaret for eggene som legges i en rugepose på hans mage. Fellestrekkene er slående, sjøhesthannen tar ikke hvem som helst som kommer svømmende. Han er svært selektiv.

Mannens investering økte overlevelsesraten og kvaliteten på barna og dermed økte andelen investerende menn som arvet investeringstrangen. Dermed oppsto seleksjonskrav for menn: Unge, sunne kvinner med et langt reproduktivt liv foran seg ble foretrukket som livspartnere. Fremdeles lønte det seg for menn å forsøke å spre sine etterkommere hos så mange som mulig i tillegg, for å få i pose og sekk. Dermed har menn en tosidig strategi: Livsledsageren skal være madonna, i hemmelighet jaktes det på horen. Disse strategiene avspeiles i undersøkelser om preferanser i makevalg. Og i kunsten.

· For å investere sine ressurser og tid i avkom, er altså menn kresne i makevalget.

· Men, menns begrensninger i antall barn ligger også i antall tilgjengelige kvinner. De fleste av verdens kulturer har vært og er polygyne (Buss 1994), og de mest ressursterke menn har hatt flest kvinner og dermed barn.

Kvinner har en begrenset evne til å få barn, selv om hun har sex med mange menn vil begrensningen ligge i antall mulige svangerskap. Hun vil derfor ha fordeler av å søke kvalitet hos partneren, kvalitet i form av ressurser, stabilitet og gode, attraktive gener. Menn har denne  tosidige strategien.

Som mor til sine barn som han legger sin innsats i bør hun være trofast, intelligent og pliktoppfyllende. I eventuelle sidesprang krever menn ofte få eller ingen kvaliteter utover det rent seksuelle. Forbruket av pornografi og verdens prostitusjon hvor det nesten utelukkende er menn som er kunder gjenspeiler dette. De menn som har vært ivrigst i forsøkene på å befrukte kvinner “på si”, har naturlig nok fått flest avkom og blitt forfedrene våre. Promiskuøse kvinner ses på som lite attraktive faste partnere, og får lett dårlig rykte i alle kulturer. Ekte promiskuøse menn kan derimot oppnå den motsatte effekten. En som er så attraktiv hos kvinner må det være noe ekstra med, og er aktuell som ”sidesprangpartner” også for etablerte kvinner.

Kvinnene velger også seksualpartnere utenom det faste forholdet, men er mye mer kresne. I den litteraturen jeg har gjennomgått i forbindelse med doktorprosjektet mitt er det vist at kvinner søker sidesprang med høystatusmenn. Denne atferden er mye eldre enn 2 mill. år, den finnes blant annet hos fugler. Den mannlige seksualitetens tosidighet er en logisk og på mange måter uønsket følge av seleksjon og medfødt atferd. Forsøk på mannlig kontroll over den kvinnelige seksualiteten er derfor noe som finnes i alle kulturer, og som kan gi ekstremutslag som infibulasjon og enkebrenning. Mildere former er slør og husarrest.

I makevalget ser ut til at vi foretar en bevisst og ubevisst vurdering i form av en trade-off mellom de ulike attraktive egenskapene. Hvor mye er jeg verdt, hvor mye er partneren verdt? Ekteskap mellom rike, gamle menn og unge vakre kvinner ser ut til å være utslag av en ekstrem “handel” hvor ulikheten oppveies av penger mot reproduktiv verdi. Forelskelsen er en (dessverre) relativt kortvarig følelse, og paret utsettes for stadige muligheter for brudd gjennom livet, selv om det i utgangspunktet ikke er ønskelig for noen. Mitt prosjekt går ut på å finne disse balansene i de attraktive egenskapene mellom partnere som er skilt, sammenligne med de som ikke er skilt og vurdere assymmetrier i parnervalget: Er den ene partneren relativt sett mer attraktiv enn den andre, og øker dermed sjansen for skilsmisse? Utgangspunktet er hypotesen om at det ville vært adaptivt å velge den mest attraktive partneren fordi det ville gi best og flest avkom. Samtidig vil det ikke være lurt å strekke seg lenger enn “fellen rekker”, fordi en mangelfull eller gal forhåndsvurdering som gir et assymmetrisk par vil kunne føre til økt skilsmissefrekvens, og det vil gå utover avkommet. Dette er vist i noen arbeider (se Weisfeld et al 1992 for refs).  Hos fugler er slike kvalitetsvurderinger og deres konsekvenser et område som de senere år har fått stor oppmerksomhet (f.eks. hos meiser, se Choudhury 1995 for review).

6. MEDFØDT OG TILLÆRT ADFERD

Det er altså biologisk relativt kort tid siden utviklingen av hjernestørrelsen skjøt fart. Som nevnt tyder mye på at hjernestørrelsen er resultatet av en sterk seleksjon på kognitive evner til å framheve seg selv, et resultat av seksuell seleksjon. I denne prosessen ble medfødte følelser selektert fram. Jeg bruker her ordet ”følelser” i videste betydning, også for det vi kaller drifter, trekk, behov og tendenser som foretrekkes. Medfødte, kognitive ”kretser” som kan hjelpe individet til å ta de rette avgjørelser vil ha store fordeler, og vi er etterkommere av de som fikk slike tilbøyeligheter. Mange trekk er mye eldre enn 2 mill. år, f.eks. seksualdriften, smaken for søtt, aggresjon, redsel osv. som også dyr viser tegn på.

Oppfylling av følelsene gir belønning i form av at hjernen produserer morfinlignende transmittorsubstanser som endorfiner, dopamin, serotonin og GABA (gammasmørsyre), som gir en følelse av velbehag og eufori. Mange planteuttrekk og kjemikalier som er syntetisert de senere år går inn i disse belønningsreseptorene i hjernen og gir rus.

Fig. 3:                     Utvikling av reseptorokkupans ved heroinbruk

(Øye 1998)

Figuren viser normal ”euforikurve” nederst, med enkelte gode opplevelser som topper på kurven. Jo lenger under kurven personen befinner seg, jo tristere føles tilværelsen. Heroinpåvirkning flytter grensene voldsomt oppover, som fører med seg at vanlige følelser ikke er nok til å oppleve eufori. Tilvenning er den prikkede linjen. Normaltilstanden blir fortvilelse og abstinens. Ulike rusmidler vil ha sin kurve, felles for dem alle er at de gjør ”normale” sansepåvirkninger mindre euforiske.

Fig. 4:                     Tverrkulturelle, evolusjonært selekterte følelser

Eksempler på testede og ikke testede følelser som antas å være  tverrkulturelle. Tilfredsstillelse av mange av disse følelsene involverer belønning med de nevnte transmittorsubstanser og kjemikalier. Hver av disse eksemplene skulle vært kommentert, men plassen tillater det ikke. Det henvises igjen til litteraturlista, spesielt Nesse 1994, Barkow 1992, Ridley 1993 og Wright 1994.

FØLELSE                                           FORKLARINGSNIVÅ

                                                          Proksimat                          Ultimat

___________________________________________________________________________

Smerte Nerveceller fra hud til hjerne + medfødt kognitiv mekanisme Unngå skader, færre infeksjoner:

Flere barnebarn

Søvnbehov Medfødt kognitiv mekanisme Sparer individet for matinntak og energiforbruk, mindre eksponering om natten:

Flere barnebarn

Søtsmak Nerveceller fra tunge til hjerne + medfødt kognitiv mekanisme Moden frukt ga mer næring:

Flere barnebarn

Møkk lukter vondt

(NB! PCB, dioxiner osv. som er nye substanser lukter ikke, fordi de ikke er selektert mot)

Nerveceller fra nese til hjerne + medfødt kognitiv mekanisme Unngå parasitter og infeksjoner:

Flere barnebarn

Seksualdrift Div. nerveceller + medfødt kognitiv mekanisme Flere barnebarn
Sjalusi Medfødt kognitiv mekanisme Hindre andres tilgang til egen kvinne/mann:

Sikre egne barnebarn

Forelskelse Belønning for å være ivrig:

Flere barnebarn

Egoisme/samle penger til seg selv Sikre egne ressurser > bedre overlevelse:

Flere barnebarn (til nå, før prevensjon ble lansert)

Evne til å skjule egoisme, bevisst og ubevisst Sikre egne ressurser, samtidig som tilsynelatende ressursdeling med andre gir gevinst > bedre overlevelse:

Flere barnebarn

Oppleve glede Bli likt av andre, økt popularitet:

Flere barnebarn

Sorg Straff for atferd som er maladaptiv: sorg søkes unngått:

Flere barnebarn

Ønske om selvhevdelse Streben etter status > økt attraktivitet:

Flere barnebarn

Ønske om å være med på ”the winning team”

(Fotball, popstjerner, ”det gode selskap”)

Tilgang til ”attraktive goder” (kvinner og status) som vinnerne disponerer:

Flere barnebarn

Lyst til å få barn Flere barnebarn
Økt frekvens av skilsmisser initiert av barnløshet Forsøke ny make:

Flere barnebarn

Rettferdighet

(Men husk: ”Folk gir skjerven med større fryd når de har vitner til sin dyd”)

Unngå at andre fikk fordeler på egen bekostning:

Flere barnebarn

Resiprok altruisme

(Tjeneste-gjengjeldelse: -Har vi sendt julekort, vi fikk jo fra dem…)

Samarbeid ved å gi og få av overskudd, ”Keynesiansk”:

Flere barnebarn for alle impliserte

Empati, medfølelse

(Lidelse på TV)

Gir status, tillit og velvilje hos andre; økt altruisme:

Flere barnebarn

For hver og en av disse følelsene kan følgende prediksjon testes: Den som ble født med denne følelsen etterlot flere etterkommere enn de som ikke følte slik.

Barna mine får høre eksempler som:

· Den som kjente smaken av sukker likte moden frukt bedre enn kart, og fikk dermed i seg mer næring enn andre, og ble stammor/ -far. I dag har vi alt for mye sukker rundt oss, men smaken vår er fremdeles tilpasset Afrika i fortiden, hvor det ikke fantes sjokoladekake. Vi vil ete til vi ”sprekker” om vi ikke stopper. Derfor må vi si nei til oss selv, ellers blir vi syke og får hull i tennene.

· Den som ble født med bare litt mer evne til å mase på foreldrene, eller vinne krangler om hvem som fikk mest blant søsknene, ville klare seg bedre fordi det barnet ville få mer omsorg og mat. Vi er alle etterkommere av disse. Den som var fornøyd med det hun fikk, og satte seg bakerst i køen, minsket sine sjanser. I dagens vestlige samfunn er ikke disse trekkene nødvendige, men barn blir fremdeles født med dem.

· Den som ble født med lysten til å sove trengte mindre mat, fordi han/ hun holdt seg i ro i den mørke tida. De ble også utsatt for færre angrep fra dyr og andre mennesker. De fikk flere etterkommere.

Eksempel for voksne:

· En åpenbar fordel er å være født med evnen til å føle forelskelse. Hun/ han som ga uttrykk for forelskelse ble valgt fordi hun/ han ga et overbevisende inntrykk av å satse mye på forholdet. Følelsen blir ikke bortselektert med alderen, den som kunne bli forelsket på nytt også etter at partneren ble borte (som nok oftere var en del av livets orden før), hadde fordeler ved å kunne etablere nytt forhold. Men, på samme måten som sjokoladespising ikke er sunt trenger det ikke å gi høyere livskvalitet å gå og forelske seg og skifte partner hele livet. Selv om ungdomsindustrien surfer på disse medfødte følelsene for alt de er verdt. ”Do you believe in life after love,” synger Cher, første gang gift med Sonny i 1964. Seleksjonen har ikke tatt særlig hensyn til individets lykkefølelse og livskvalitet, i den grad dette ikke har ført til depresjoner.

Følelsene våre er medfødte reaksjoner som er selektert fram som svar på seleksjonskrav i videste forstand. Hva som trengs for å utløse følelsene hos oss kan imidlertid være forskjellig. Graden, styrken av de ulike følelsene oppleves også forskjellig avhengig av situasjon og omgivelser, men vi vet alle hva vi mener når vi snakker om den konkrete følelsen. Alle mennesker vet hva det er, og vet hva du snakker om når bestemte følelser beskrives. Verdenslitteraturen er gjenkjennelig for alle mennesker, Ibsens og Shakespeares kjernebudskap har noe å fortelle alle. I alle kulturer. Akkurat som kinesiske skuespill er det.

Situasjonen bestemmer ofte følelsesstyrken. For eksempel vil sjalusien ofte være sterkere og utløses lettere hos en som har en attraktiv partner, fordi han eller hun vil være mer utsatt for rivaler (Buss 1994).

Her følger to eksempler på konkrete tester av hypoteser og en mer inngående analyse av hver:

6.1 Lysten til å få barn

En av de vanligste skilsmissegrunner er barnløshet. Dette gjenspeiler de sterke følelsene som er involvert i forhold til å få barn.

Lysten er først og fremst bundet til de proksimate følelsene. Kjønnsdrift, behovet for å gi omsorg og oppfatte barn som søte er hjelpemidler på veien. Tilfredsstilles disse behovene, så ble det barn, i hvert fall før prevensjonens tidsalder. Det er åpenbart at det i dag føles urettferdig for den som rammes å ikke motta all mulig medisinsk hjelp til å få sine egne barn. Så lenge teknologien er tilgjengelig er det et spørsmål om ressurser. Vi bør strekke oss langt i å tilfredsstille menneskelige behov som øker livskvaliteten. På den annen side er det mange andre arenaer å realisere sine følelser og drømmer på. Vi har åpenbart ikke rett til å få tilfredsstilt alle våre følelser og behov.

Eugenikk

Det er ingen fare med å overføre dårlige arveegenskaper for andre enn individet selv og etterkommerne. Hvis det dreier seg om skader som gjør at bærerne ikke kan få barn ved egen hjelp, stopper disse genene av seg selv når ressursene i helsevesenet blir små. Andre genetisk bestemte problemer vil kunne spres, for eksempel problemer med å føde naturlig, dårlig motstand mot sykdommer osv. Det vil i alle tilfelle gå mange generasjoner før andelen mennesker med ressurskrevende behov knyttet direkte til arvelighet vil bli et problem. Det menneskelige genom tåler mye av dette. Vi kan med god samvittighet vente noen generasjoner med å bekymre oss.

Mye farligere, og helt uakseptabelt for menneskeverdet og den menneskelige etikken vi alle må fastholde, vil det være å akseptere at mennesker ikke har samme verdi. Uansett medfødte eller tilegnede skavanker, seksuell legning, rase eller politisk oppfatning.

Å få barnet i fanget vekker følelser som man ikke visste var der, men som er med på å få foreldrene til å satse nesten all sin tid og sine krefter på oppfostring. Denne satsingen er svært krevende, noe som alle som har hatt barn kan skrive under på. Enkelte situasjoner med manglende nattesøvn, stress på jobben og et krevende barn setter tålmodigheten på harde prøver.

Som nevnt vil en hypotese være at fedre (og også mødre) vil lide genetisk under det å oppfostre andres barn. Ressursene går da ikke bare til gener som mannen ikke har, men forbrukes slik at egne biologiske barn ikke får muligheten. Den som følte litt motvilje mot å bidra til andres barn burde ha hatt en fordel. Historien om Askepott har sine paralleller i de fleste kulturer.  Flere undersøkelser har funnet at steforeldre har en svakere ”foreldrefølelse”, og at stefedre brukte mindre tid sammen med stebarna. Stebarn flyttet også fortere ut av hjemmet enn biologiske barn (Refs i Daly & Wilson 1988).

Daly og Wilson (1988) testet denne hypotesen ved å undersøkte foreldredrap på barn i Canada og USA, og sammenlignet gruppen med to biologiske foreldre mot gruppen med en steforelder, i praksis er dette stefar.

Fig.5:                     Risiko for å bli utsatt for mishandling av biologiske foreldre kontra familie med en steforelder (som oftest stefar). USA øverst, Canada nederst.

Fig.6:                       Antall dødsofre pr. år og barnets alder for materialet fra Canada fordelt på familier med to biologiske foreldre og familier med en steforelder (øverste figur). Relative forhold mellom barnets alder og risiko for de to gruppene, USA (venstre) og Ontario, Canada (høyre) (midterste figur). Samme, framstilt for hele materialet fra Canada (nederste figur).

For aldersgruppen under to år er det for materialet fra Canada omtrent 70 ganger så stor sjanse for å bli drept av stefar enn av biologisk far. Denne forskjellen er så stor at den overgår alle andre faktorer som kan forklare disse tallene, eksempelvis:

· Fattigdom er først og fremst assosiert med alenefamilier.

· Andelen barn som lever med en steforelder en nesten identisk hos alle sosioøkonomiske klasser, både i USA og Canada som denne undersøkelsen gjelder.

· Mors alder og familiestørrelse er heller ikke signifikante parametre (Daly & Wilson 1985).

Det kan være at steforeldre er mer utsatt for fordommer, og dermed rapportering fra naboer o.l., men når det gjelder drap vil denne forskjellen være minimal. Undersøkelsen bør gjentas i flere land. Kanskje er dødelige overgrep bare toppen av isfjellet.

Slike resultater reiser ubehagelige, men nødvendige spørsmål. Problemet krever samarbeid og helhetstenkning mellom alle fag, og slår fast at det ikke er likegyldig hvem som blir fedre eller mødre til barn frambrakt av nye teknikker. Undersøkelsen er et eksempel på analyse og tilnærming som det må tas hensyn til i diskusjonen omkring retten til å få barn, adopsjon, surrogatmødre og donorsæd. Kunnskap og innsikt i egen situasjon formidlet til foreldre dette angår vil kanskje være nok til å avhjelpe problemet. Barnas behov og sikkerhet skal ha første prioritet.

6.2 Seleksjon i familien

Alle som har barn forbauses over den til tider voldsomme kranglingen det er mellom søsken, den overdrevne oppmerksomheten omkring hvem som fikk den største biten, “dere er mer glad i ham/ henne enn i meg”, osv. Det er også slik at eneggede tvillinger som vokser opp hver for seg er mye mer like enn om de vokser opp sammen. Da er de ofte like forskjellige som søsken flest, og søsken er som regel svært ulike. En hypotese ut fra Darwinistisk tenkning ville være å betrakte familien som en arena hvor søsken konkurrerer om ressurser og oppmerksomhet fra foreldrene. Finnes det en medfødt kognitiv mekanisme som sier: Hvis førstefødt; vær slik, hvis senerefødt; vær heller slik”?

Frank Sulloway (1996) har testet dette og gjennom mer enn 20 år undersøkt over 6000 historiske personer og deres respons på samtidas vitenskapelige, religiøse og politiske revolusjoner. Han fant en gjennomgående signifikant sammenheng.

· Førstefødte støtter foreldrenes oppfatninger, de er konservative i ordets innerste betydning. De ønsker ingen forandring og viser det gjennom hele historien ved å være de siste som endrer standpunkt til de store endringene i tida, hvis det ikke er etablerte, konservative opprør. Da er de ofte de mest voldelige deltakerne.

· Motsatt er senerefødte. De er de første som støtter nye tanker, er rebeller, og skifter standpunkt svært fort i starten av debatten. Senerefødte er mindre voldelige. Denne trenden er så sterk at den forklarer mer enn noen annen faktor om hvilken side en person vil havne på i en pågående samfunnsdebatt. Denne boken er et must for alle som er interessert i samfunnsendring og mekanismene bak. Diskusjonen om medfødt atferd hos mennesket er en gylden sjanse til å teste hypotesen enda en gang. Undertegnede er yngst av tre…

Fig.7:                  Mottakelighet for vitenskapelige innovasjoner etter fødselsorden og type innovasjon. Til venstre for 0-streken er førstefødt-ledet, til høyre senerefødt-ledet.

Fig.8:                       Ulike faser av diskusjonen, og relativ andel støtte fra førstefødte og senerefødte. Legg merke til at jo tidligere fase av radikale revolusjoner, jo større andel førstefødte. Lik støtte fra gruppene er markert med streket linje.

Resiprok altruisme: Nasjonalismens vugge

Altruistisk atferd mellom søsken kan forklares med Hamiltons regel: Fordelen for mottakeren ganget med slektskapet r (søsken er f.eks. 0.5 i slekt med hverandre, de har halvparten felles gener) må overstige kostnaden for utøveren (Krebs 1991):

r(fordel mottaker) – kostnad utøver > 0

En handling som ikke koster for mye og fører til mer overlevelse hos slektninger vil være adaptiv og gi flere etterkommere med felles genom. Et forhold som gir denne teorien tyngde, er at denne atferden kan observeres i ekstrem grad dersom aktørene er mer i slekt med hverandre enn vanlige søsken. Dette er tilfelle hos sosiale insekter som veps, bier, maur og termitter. Fenomenet  har sitt utspring i at hannene er haploide, dvs har bare halvparten så mange kromosomer som hunnene. Dermed oppstår det fascinerende forhold at det genetisk lønner seg å fostre opp søstre i stedet for eget avkom. Sterile arbeidere blir dermed en logisk følge av dette. Darwin forsto ikke hvordan sosiale insekter kunne oppstå, men han observerte fenomenene. De senere års mikrobiologi og genetikk har altså bidratt med mekanismene.

Men, hvordan forklare altruisme mellom tilfeldige individer? Stikkordet er resiprositet, eller gjengjeldelse. Etter at Axelrod publiserte sin spillteori har det eksplodert med eksperimenter som underbygger hans hypotese (Axelrod 1984). Vinnerstrategien i spillet som fikk navnet “tit for tat” er meget enkel: Den får flest barnebarn som starter med en altruistisk handling, for deretter å gjengjelde likt med likt. Godt naboskap er basert på en slik tankegang: De naboene som låner bort og er rause, får også låne tilbake, og motsatt. Det gamle ordtaket om at “det kjæm ittno’ i ei attknept hand” er illustrerende. Det banebrytende med denne teorien er at den viser at det lønner seg å begynne med å være altruist. Bare i de tilfellene hvor handlingen ikke gjengjeldes vil det lønne seg, i betydningen gi flest avkom, å være egoist.  Mennesket har en velutviklet, selektert evne til å vurdere resiprok atferd og vite hvem som bør og ikke bør få gjengjeldelse. Dette er basert på å kjenne igjen ansikter. En som er avslørt som svindler blir husket mye bedre enn andre. Mennesker kan ha et kjennskapsforhold til ca. 200 personer. Ut over dette kommer storbyproblemene inn: Ansvarsfraskrivelse, likegyldighet, ikke bry seg med andre, skepsis til fremmede osv. En utfordring for verdikommisjonen…

Både medfødt og tillært atferd har sine fordeler og ulemper. Medfødt atferd er rask, energetisk billig å utvikle, enhetlig og pålitelig. Et ekorn vet hvordan det skal klatre, spise kongler og unngå mår fra fødselen av. Ekornunger som måtte læres opp i dette ville tape mot de med medfødt atferd. Imidlertid vil de determinerte, eller “programmerte”, være hjelpeløse hvis de ble plassert i et ukjent miljø, med nye utfordringer, annerledes mat og ukjente fiender. Det vi ser i naturen er altså en genetisk tilpasning hvor et stabilt, forutsigbart miljø gir fordeler til medfødt atferd. Derfor er f.eks. tropiske regnskoger så sårbare, artene er tilpasset et gammelt, stabilt miljø.

Uforutsette skiftninger i miljøet åpner for den individuelle opplærings adaptive verdi. Kombinasjonen av begge er uovertruffen: Tenk å være født med evnen til å lære!. Toåringer i alle kulturer plukker ut kompliserte grammatiske regler i språket som om de aldri skulle ha gjort annet (Chomsky ref). Når en ser på språkenes mulige ord og regelkombinasjoner, som er nesten uendelig mange, ville et individ som baserte språket på prøving og feiling neppe lære å snakke i det hele tatt, selv gjennom et langt liv. En medfødt kognitiv mekanisme som ubevisst kunne trekke ut generelle regler ville ha enorme fordeler (Barkow 1992).

7. IMPLIKASJONER FOR MENNESKESYN, ETIKK OG POLITIKK

Dette var ”er”. Hva med ”bør”?

Disse undersøkelsene kan ha svimlende konsekvenser for synet på mennesket, hvorfor vi er slik vi er og handler som vi gjør. Historiske feiltrinn må etter min mening ikke hindre oss i å søke ny innsikt på området. Ny innsikt kan både misbrukes og brukes, la meg ta et par eksempler:

· Konfliktforskning. Menns kamp om makt og ressurser har til alle tider ført til elendighet for menneskeheten. En bekreftelse på at de proksimate drivkreftene ligger i medfødte trekk vil selvfølgelig ikke åpne for at dette er ønskelig å framheve i politisk sammenheng, ei heller i mindre skala som for eksempel forholdet mellom sjef og ansatt. Tvert i mot kan innsikten bidra til forståelse og bedre grunnlaget for å utforme tiltak for å imøtegå problemene. Fremmedfrykt er en følelse som hadde sin berettigelse i Pleistocentida, men burde ikke være nødvendig lenger. Konflikter må løses verbalt, men for å forstå folkedypets motvilje er en analyse av de medfødte følelsene åpenbart verdifullt. Hagens stayerevner er en gåte for de fleste. Han surfer på medfødte trekk og vil derfor stadig rekruttere nye tilhengere som ikke lar seg overbevise av den velmente, men sørgelig enkle skolelærdommen om at vi alle må være snille. En humanetologisk analyse vil avsløre grunnlaget for den politiske tilslutningen partiet har, og vil sette den i sin rette, forståelige sammenheng.

· “Til tross for tredve år på den politiske dagsorden, med kvinneregjeringer og et stadig mer omfattende lovverk til fordel for kvinner, har feminismen fremdeles problemer med å endre kvinners daglige liv. Evolusjonære feminister hevder at en i biologien vil kunne hente ny forståelse av hvorfor og nye forslag til tiltak” (Gowaty 1997). For dem som kjenner Stephen Jay Gould og hans holdninger anbefales John Alcocks essay (Alcock 1998)

· Humanetologien er en tilærmingsmåte som har uoverskuelige muligheter og konsekvenser. Analyser av atferd innen så ulike fagfelt som statsvitenskap, pedagogikk, psykiatri, sosiologi og etikk vil ha nye muligheter til erkjennelse. Eksempelvis går Lee Ellis, professor i sosiologi ved Minot State University, så langt som å hevde at sosiologiens framtid avhenger av å kurere fagets “biofobi” (Ellis 1996). Han hevder at faget sosiologi har stivnet de siste tiårene og mangler fornyelse og progresjon. Han tilskriver manglende forståelse for medfødt atferd som en hovedgrunn og lister opp fire grunner til biofobien:

1: Semantikk, begreps(mis)forståelser.

Eksempelvis bruken av begrepet determinisme. “Det er ingen som er genetisk determinist lenger” sier en av de mest framtredende nålevende biologer, John Maynard Smith. Det må skilles mellom genetisk determinert arv og miljøutløsning av denne arven. Myopia, nærsynthet, eksisterer ikke hos kulturer som ikke lar barna arbeide med finmotorikk, sying, lesning o.lign. Men, når slik aktivitet først er til stede, er myopia nesten fullstendig arvelig (Gowaty 1997). Se Nørretranders 1993 for en diskusjon om naturvitenskapelig determinisme.

Språk er makt. Som nevnt, vi har alle behov for å enten få rett selv, eller dukke opponenten. Videre er egen lykke bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte. Dette er helt i samsvar med prediksjoner om hvordan et individ bør oppføre seg for å få best posisjon, høyest status og flest barnebarn. Profesjonskamper, forholdet mellom over- og underordnet og styring i arbeidslivet er eksempler på områder som kunne ha nytt godt av humanetologisk tilnærming til menneskelig atferd. Relativisme er en måte å manipulere språket på og gjøre diskusjonen utilnærmelig, intern og gi posisjon til utøveren. Alan Sokal (1996) ga relativistene noe å bite i når han produserte en relativistisk tilnærming til fysikken som han senere gikk ut og fortalte var det rene oppspinn. Selv etter avsløringen forsvarte utgiveren publikasjonen. Det er ikke så viktig å ha rett, men å få rett…

2: Manglende kunnskap i biologi og naturvitenskap. En bedre allmennutdannelse vil rydde mange misforståelser og fordommer av veien. Generelt vet folk flest for lite om den fysiske og biologiske verden vi lever i.

3: Kun fokusering på mennesket. Vår kropp og vår hjerne er et resultat av årmillionenes naturlige og seksuelle seleksjon. Disse mekanismene vet vi mye om gjennom forskning på andre arter. Vi vet de ultimate mål, og ved å studere de proksimate empirisk kan vi avsløre universelle menneskelige trekk.

4: Moralske og politiske faktorer. Her ligger utfordringene for oss alle. Den empiriske datamengden som underbygger humanetologien vokser eksponentielt. Det finnes ingen vei tilbake. Paradigmeskiftet kommer.

· Menns trang til å søke makt, ressurser og status passer som hånd i hanske til dagens markedsliberalisme, og i Pleistocentida var det gode egenskaper å ha. Idag er de ødeleggende for hele livsmiljøet på jorda. Jeg tror vi kan ha mye å vinne ved å la vår evolusjonære bakgrunn bli allmennkunnskap. Vi må bygge en ny politikk på forståelsen av at det vil være i hvert enkelt individs egoistiske interesse at alle får politiske og økonomiske muligheter til å leve et godt liv, og at dette logisk innebærer en rettferdig deling av ressursene. Vi må spille på følelsen av resiprok altruisme (bedre kjent under navnet solidaritet) og samtidig erkjenne, men ikke oppmuntre og underbygge, at egoismen er sterk og tilstede hos alle. Et grunnleggende politisk prinsipp som må framholdes som et forsvar mot korrupsjon, er et virkelig demokrati med full politisk styring, økonomisk kontroll og innsyn i vareproduksjonen. Private aktører med mulighet til å bli millionærer tar bort følelsen av solidaritet og rettferdighet. Samfunnet må bygges på likhet og likeverd, men det må skje på grunnlag av viten om at den menneskelige trang til selvhevdelse vil yte motstand og stå i veien.

· Den ufølsomhet som utvises overfor mennesker som enten er langt unna eller hindrer individets interesser er illustrerende. Dagsrevyens “kjøttvekt”, en nordmann er lik ti svensker er lik titusen kinesere, er universelt menneskelig og kulturuavhengig (Barkow et al 1992). Rasisme er grunnlagt på den medfødte skepsis som vi alle opprinnelig har mot fremmede. En bevisst holdning til hvorfor vi som mennesker føler slik kan gi innsikt og ta brodden av følelsen og være med å bygge opp holdninger som kan fremme solidaritet i stedet for skepsis.

Kunnskap om hvorfor vi er som vi er kan vise seg å bli det avgjørende for utformingen av en mer økologisk tilpasset økonomi, en politikk som ivaretar naturgrunnlaget.

Litteratur (spesielt anbefales *):

*Alcock J. 1998. Unpunctuated equilibrium in the Natural History essays of Stephen Jay Gould. Evolution and Human Behavior 19: 321-336.

Alexander R.D. Noonan K.M. 1979. Concealment of ovulation, parental care, and human social evolution. in: N.A. Chagnon & W. Irons (Eds.), Evolutionary biology and human social behaviour: An anthropological  perspective (pp.402-435). North Scituate, MA: Duxbury Press.

Andersson M. 1994. Sexual selection. Princeton University Press, New Jersey. 599 sider.

Axelrod R. 1984. The Evolution of Cooperation. New York Basic Books.

Barkow J., Cosmides L., Tooby J. 1992. The Adapted Mind. Oxford University Press. 666 sider.

Betzig L., Borgerhof Mulder M.,Turke P. 1988. Human Reproductive Behaviour, A Darwinian Perspective. Cambridge Univ. Press. 363 sider.

*Buss D. 1994. The evolution of desire. Strategies of human mating. New York, Basic Books. 222 sider.

Cherlin A.J. 1992. Marriage, Divorce, Remarriage. Cambridge Harvard Univ.Press. 178 sider.

Choudhury S. 1995. Divorce in Birds: A review of the hypotheses. Anim. Behav. 50: 413-429.

Daly M., Wilson M. 1985. Child abuse and other risks of not living with both parents, Ethology and Sociobiology. 6: 197-210.

Daly M., Wilson M. 1988. Homicide.New York, Aldine de Gruyter, Hawthorne. 297 sider.

Darwin, C. 1871. The descent of man, and selection in relation to sex. Princeton Univ. Press 1981.

Davies M.J., H. Davies, K.M. Davies. 1992. Humankind the gatherer-hunter. Myddle-Brockton Publ., England.

*Ellis L. 1996. A discipline in Peril: Sociology’s future hinges on Curing its Biophobia. Amer. Sociol. 27:21-41

*Emlen S.T.1995. Can avian biology be useful to the social sciences? Journ. of Avian Biol.     26:273-276

Fisher R.A. 1930. The Genetical Theory of Natural Selection. Clarendon Press, Oxford.

Fisher H.E. 1989. Evolution of human serial pairbonding. Am. Journ. of  Phys. Anthr. 78:331-354.

Fisher H.E. 1992. Anatomy of Love. W.W. Norton & Company. 431 sider.

Gould, S.J. (ed). 1993. Book of Life. Hutchinson UK. 256 sider.

Krebs J.R., Davies N.B.(eds.). 1991. Behavioural ecology: An Evolutionary Approach. Oxford, Blackwell. 482 sider.

Gowaty P.A. 1997. Feminism and evolutionary biology : boundaries, intersections, and             frontiers. Edited by Patricia Adair Gowaty. New York : Chapman & Hall.

Herrnstein R.J., Murray C. 1994. The Bell Curve. New York Free Press.

Jones S.,Martin R. Pilbeam D. 1992. The Cambridge Encyclopedia of Human Evolution. Cambridge Univ. Press. 506 sider.

Krebs J.R., Davies N.B.(eds.). 1991. Behavioral ecology: An Evolutionary Approach. Oxford, Blackwell. 482 sider.

Kuhn T. 1962. Vitenskapelige revolusjoners struktur, norsk overs. v. Torhild Berg og Lars     Holm-Hansen 1997. 231 sider.

Low B. 1990. Fat and Deception. Ethol. and Sociobiol. 11: 67-74.

*Nesse R.M., Williams G.C. 1994. Why we get sick. The new science of Darwinian medicine. Times Books. 291 sider.

*Nørretranders T. 1993. Mærk Verden. En beretning om bevidsthed. Gyldendal Danmark. 551  sider.

McNamara J.M., Forslund P. 1994. Divorce rates in birds; predictions from an optimization model. Submitted to American Naturalist.

Miller, E. M. 1994. Tracing the Genetic History of Modern Man. Mankind Quarterly, Vol. 35 No. 1-2, 71-108.

Moksnes  A., 1997. Fra ape til menneske. Fauna 49: 148-160.

Pape Møller A. Female swallow preference for symmetrical male sexual ornaments? Nature 357:238-240.

*Ridley  M.1993. The Red Queen, Sex and the evolution of human nature.. London, Penguin Books Ltd. 339 sider.

Sokal A. 1996. Transgressing the Boundaries: Towards a Transformative Hermeneutics of      Quantum Gravity. Social Text  46/47: 217-252.

*Sulloway F. 1996. Born to Rebel. Birth order, family dynamics and creative lives. Pantheon Books, New York.

Thiessen D. Gregg B. 1980. Human assortative mating and genetic equilibrium: An evolutionary perspective. Ethology and Sociobiology, 1: 111-140.

Thornhill R., Gangestad S.W. 1994. Fluctuating Assymmetry and Human Sexual Behaviour Psychological Science 5: 297-302.

Trivers R.L. 1971. The evolution of reciprocal altruism. Q. Rev. Biol. 46: 35-57.

Trivers R.L. 1972. Parental investment and sexual selection. in: Sexual Selection and the Descent of Man. ed: Campbell B. Aldine, Chicago. 136-179.

Trivers R.L. 1974. Parent-offspring conflict. Amer. Zool. 14: 249-264.

Veevers J.E. 1984. Age-discrepant marriages. Cross-national comparisons of Canadian-American trends. Social biology. 31(1-2):18-27.

Vera H., Berardo D.H., Berardo F.M. 1985. Age heterogamy in marriage. Journal of Marriage and the Family. 47:553-566.

Watson J., Crick F. 1953.  To artikler i april-mai i Nature.

Weisfeld G.E., Russel R.J.H., Weisfeld C.C.,Wells P.A. 1992. Correlates of satisfaction in British marriages. Ethology and sociobiology. 13:125-145.

White L.K., Booth A., 1985. The quality and stability of remarriages: The role of stepchildren. Amer. Sociol. Rev. 50: 689-698.

*Wilson E.O. 1998. Consilience. The unity of knowledge. Alfred A. Knopf, New York.

von Wright G.H. 1986. Vitenskapen og Fornuften. Oslo 1991.

*Wright R. 1994. The Moral Animal, Why we are the way we are: The new science of evolutionary psychology. New York, Pantheon Books. 392 sider.

Øye, Ivar. 1998. Narkotika: Fra valmuer til metadon. Biolog, Tidsskrift for Norsk Biologforening. 2: 8-12.

Original article from org.ntnu.no:

Det menneskelige grunnfjell. Følelser som tilpasninger til et førhistorisk liv.

3 thoughts on “Det menneskelige grunnfjell: Følelser som tilpasninger til et førhistorisk liv

leave a comment

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s