A FALL FROM THE EDGE OF SUMMER

 

 

 All photos © 2017 Achsel Ford

6 thoughts on “A fall from the edge of summer

  1. Det bladet var jo grådig fint, samt flott steinarbeid og kreativt med de lavvostengene! Men noen av bildene kunne hatt godt av en omgang i Photoshop, som jeg har “lært” i helga. Føler meg skikkelig amatør nå, og tør ikke lenger kjøpe proffkamera, da jeg slik vil gjøre meg selv til latter. Og så selvhøytidelig som jeg er tar jeg ikke sjansen på det!

    Sitter nå i væreierhærskapsboligen på Abelvær, et himmelrik å komme til etter å ha passert det eine kjøpesenterhelvetet verre enn det andre på vegen oppover. Dessverre flytter og dør stadig flere, og husene gjøres om til ferieboliger. Mitt forslag er at de stenger av øya for biler og gjør den om til en økolandsby. Her er altfor flott til at det skal dø ut. Men en finnmarking har akkurat kjøpt den nedlagte hermetikkfabrikken og skal til med lakseforedling.

    Kuler’n her i morgen etter hard tur oppover, med overnatting i enmannstelt i regnvær som falt ned, samt knallhardt kurs med treg datamaskin og topplokk. Sitter i finstua nå, her er riktig hærskapelig, men så har da også Abelvær gård oppnådd Olavsrosa.

    Knallhyggelige folk på kurset! Har ikke hatt det så hyggelig på så lenge jeg veit, absolutt verdt turen 🙂

  2. Heisann! Altså, det høres jo bare helt rekti’ ut for deg å dra opp dit nå. Håper det ble maksimalt utbytterikt, både rent fotofaglig og menneskelig på alle måter tross alt, selv med nedfallstelt i regnet!

    Abelvær kan jeg lett tenke meg er knallfint, sånn mht. de naturlige forutsetningene, dersom man ikke skyr salt sjø(luft) og masse vind.

    Jeg har desverre aldri vært så langt ute akkurat på den delen av Nord-Trøndelagskysten, men har vært litt rundtomkring noen mil lenger sørvest, langs østsiden av Tr.heimsfjorden, strekningen Tr.heim – Stjørdal – Levanger – Verdalsøra/ Stiklestad/ Verdal – Steinkjer. Det var et rimelig avansert og komplisert kjæresteforsøk i gang med en skjønn, fullstendig gal kunstnerinne for mange år siden; tilfellet kom fra oppi der og hadde ofte sterk hjemferdstrang på egne, og noen ganger mine vegne en periode.
    Pluss gjensyn med dette samme historisk susende landskap nesten 20 år senere, denne gang pga. de betydelige søkbare prosjektstøttemidler og produksjonsstøttemidler og faste driftsoverføringer fra Staten til kulturlivet, som skulle, og hvert eneste år stadig skal, brukes opp i form av måneder lange fremrykninger ved serier av urbane, snørrhovne, Oslo-baserte, parfymestinkende, kulturelle bakholdsangrep fra en heller løst regissert bande eklatante scene-homoer, mot de vergeløse og hardt hjemsøkte befolkningene i en rekke mindre bygder og småbyer i det rurale norske omland og dalstråka innafor.

    Så jeg vet det er flott i den delen av landet! Der også, kan man vel egentlig si, for det står neimen ikke på naturlig både ro og dramatikk og ubeskrivelig skjønnhet i dette landet; Norge på langs er en perlerad av postkort man nesten må være heimbygding for ikke å bli imponert av.

    Ang. lakseforedlingen, tipper jeg det største problemet med den ikke er foredlingsindustrien, men laksen, altså produksjonen av råvaren. De merdene er ikke bra, og det har jo tatt fullstendig av med volum i den bransjen på noen få år.

    Når det gjelder teknisk bildekvalitet og alt man kan gjøre i post i Photoshop i tillegg, skjønner jeg jo godt hva du mener, men det er allikevel faktisk helt uaktuelle problemstillinger og ikke relevant for mine mobilkamerabilder, slik jeg selv har definert rammene og formatet dette lille hobbyprosjekt skal ha. Hadde jeg vært ute etter sånne faktorer, ville jeg begynt med selve kameraet og skaffet noe litt bedre enn mobilen, og derfra er det som du vet en enorm verden videre av både utstyr, fagkunnskap og faglige retninger og syn.

    Men hele poenget for meg er å ikke gå inn i den verdenen, jeg skal ikke skaffe meg en omfattende, tidkrevende og potensielt kostbar ny hobby eller et nytt yrke, og jeg skal ikke gjøre noe ekstra, ikke bruke noe tid som helst på etterarbeid med tanke på det enkelte bildes faktiske “kvalitet”, eller for å rette opp og kompensere for svakheter. Jeg er ute etter en tilstand, etter øyeblikksopplevelser, etter opplevelsen av å trene på å bli bedre til å se motiver og mulige skuddvinkler, utsnitt og komposisjon, fargekombinasjoner og assosiative koblinger mellom ting i den ytre verden. Lysets retning og effekt er jo dessuten noe som sterkt tangerer ting jeg driver med på ramme alvor også.

    Så her er det de mer generelt gyldige fellesnevnere for bilder og bildende kunst, enn rent fototekniske ting som er mitt fokus, min motivasjon og interesse for å ta bilder. Det er litt som dogme-filosofien til filmskaper Lars Von Trier; det eneste jeg tillater meg å justere i kamera-appen på mobilen før jeg tar et bilde, er lyset. Drar slideren ned mot mørkere ved mange motlyseksponeringer for å få mettede farger og silhuetter, heller enn hvit, utbrent himmel og blasse farger. Det er mobilkompromisset der igjen, og nettopp hva jeg er ute etter. Ingen pretensjoner, ingen plan på forhånd, ingen fikling, ingen tekniske valg, ingen innstillinger, kun en tilstand av forsøksvis årvåkenhet og lett granskende blikk utendørs for å finne kule motiver, kun jobbe kjapt frem riktig avstand og vinkel, utsnitt og lysmengde, og knips, ferdig. Ikke noe zoom heller, det duger ikke mobilen til, og det blir alltid bare helt ubrukelige bilder av det. Og ikke noe post-arbeid, her får eventuell teknisk svakhet bare stå frem i all sin prakt, og korrigeringen vil i beste fall først vises som gjennomsnittlig litt bedre bilder ved en senere tur.

    Dette er ikke ment å være gjennomarbeidede bilder for evigheten eller galleriene, det er, blir og skal være mobilbilder, tatt veldig raskt og spontant og uten annen angreknapp enn sletting av de fleste etterpå. De jeg liker best får leve, men de skal ikke utbedres. Dette er både en form som tiltaler meg i seg selv, og en måte for meg å sikre at akkurat denne aktiviteten forblir en sånn liten ekstrating uten store ambisjoner og som skjer på toppen av og samtidig med andre ting. Den skal eksistere uten å bruke noe som helst av hverken tid, penger eller energi, og får ikke lov å bli et felt der det er viktig at resultatet definert som selve bildet blir spesielt bra til slutt. Jeg har så mange andre ting jeg går dypere og mer seriøst inn i at det passer helt utmerket sånn.

    Digresjon for å utdype:

    Mine aller mest altoppslukende interesser er faktisk ting vi to f.eks. aldri har vært inne på, og jeg har kun vagt og ved ytterst få tilfeller luftet noe som helst vedrørende disse temaene hos Steigan heller. Alt jeg leser, skriver og gjør sammen med og overfor dere i den politiske sfæren, er egentlig “ekstramateriale” i mitt liv, I motsetning til for mange på steigan.no og Steigan selv, er ikke politikk egentlig min hobby eller pasjon, det er kun en bedriten uvelkommen nødvendighet, og det jeg brenner intenst for og kan noe ordentlig og ganske mye om, er ting som ikke har noen naturlig plass i disse diskusjonene i det hele tatt. Aller øverst rager en livslang, bred og dyp musikkinteresse som har medført både en historisk vinylsamling på en del tusen plater, en laaang liste med tildels ubeskrivelig bra konserter i inn- og utland i 40 år, en liten fot i den utøvende leiren gjennom livslangt samliv med diverse gitarer og tilstedeværelse på mange rare klubber, jammer og på amatør/ halvamatør-nivå i visse husorkestre på visse vannhull i Oslo sentrum på 90- og tidlig 00-tall, samt et sosialt liv, i real life og på nett, i stor grad i selskap med andre musikknerder og -entusiaster og fans av felles musikalske helter. Jeg har trukket meg tilbake fra den mest intense skriveaktiviteten i denne verdenen nå, men har helt sikkert noen tusen tildels ganske omfangsrike innlegg bare på ett dedikert, amerikansk fan-forum for ett eneste band, og jeg ble – sier dette uten noe forsøk på beskjedenhet – ved noen anledninger fremhevet av flere faste amerikanske fans og bidragsytere som en av dette temmelig sære forumets “star writers”, da som skribent på engelsk – og det tar jeg som en kompliment, selv om lista ligger lavt der borte. Folk flest kan jo knapt skrive navnet sitt riktig over there nå. Nevner dette bare så du lett skal skjønne at jeg mener det når jeg sier at jeg har mer enn nok hobbyer og ting å fylle tida med, om jeg ikke skal fordype meg i foto også, nå. 😀

    Dog, en liten kreativ bit utover de få sekundene med sikting før skuddøyeblikket, er det at jeg prøver å sortere bildene til små samlinger eller gallerier, der det i det minste i mitt hode foreligger noen mulige fellesnevnere, eller bildene kan fortelle en eller annen historie ved kombinasjonen og rekkefølgen de er satt i.

    For hvert enkelt bilde, dersom det ikke er så uskarpt eller sleivete at det bare er å hive det, er mine egne vurderinger alltid kun rettet mot om jeg synes jeg fikk til utsnitt, farger, komposisjon og lys og alt sånt, kanskje om motivet var så fotogent som jeg hadde håpet.

    At bildene ofte ikke tåler å vises i sin fulle oppløsning er bare et faktum jeg ikke dveler ved, og jeg tenker nok definitivt ikke på disse tingene på samme måte som en fotograf eller en med mer faglig seriøs tilnærming til fotografering. Jeg prøver å lage noen bilder som i beste fall kan funke på sine egne premisser innenfor et svært begensende og teknisk enkelt og billig format, rett og slett, for å slippe å måtte bli fotograf. Det har jeg ikke tid til, og livet er sånn sett altfor kort. Respektløs gjør-det-sjæl-fotopønk får det bli. 😉 Men med tiden skal det bli fler gode pr. nye samling, og de beste skal helst være sånn at de tekniske innvendingene ikke så lett blir noe aktuelt tema.

  3. La deg inspirere av Erik Johansson og alt hva han har fått til i PhotoShop: http://www.erikjohanssonphoto.com

    Alt dette er laget til i et standard PhotoShop-program, tilgjengelig for hvermansen. Så ja, mulighetene ligger der!

    Ellers ble jeg sjokkert over å få vite at kursholder tror jpeg-formatet vil dø ut i de kommende år, og at man derfor bør fotografere i RAW, som alltid vil være ei råfil som kan bearbeides videre. Alle jpeg-filene kan bli umulig å redigere om noen år, kanskje også å åpne. Så da sitter man der på gamlehjemmet og får ikke åpnet bildene fra barna var små. Vår digitale verden er i sannhet skjør, vår tid er den mest fotograferte, men kan ende opp som den dårligst dokumenterte, med en masse utdaterte filer. Omtrent som med diskettene i sin tid.

    Ja, jeg også savner amatørtilværelsen. Men som du vet ble stolen min tatt fra meg, og skal jeg ha noen sjanse i vår konkurranse-orienterte verden må jeg nok opp på Johansen-nivå. Så det blir en stor utfordring!

    Hyggelig å høre litt om din musikalske karrière!

    • Utgåtte fil- og fysiske lagringsformater tror jeg blir et mindre problem enn enkelte postulerer. Det sies lignende ting i hele IT-bransjen, ikke bare blant foto-folket. Personlig tror jeg det er en overdreven bekymring, men det som kan være lurt, er å på et tidspunkt, når man evt. ser at visse tjenester og programvarer ikke lenger støtter alle vanlige bildefil- og containerformater, å ta seg en lang regnværshelg og batch-konvertere det man er mest opptatt av å bevare i redigerbar form til et dagsaktuelt, komprimert format for å ikke måtte lagre alt som enorme råfiler. Det samme gjelder all databackup; skift fysiske disker etter noen år før de ryker av seg sjæl, og konverter evt. til nye formater før de gamle er obsolete – selv om det som sagt er en overdreven bekymring å ikke få åpnet dem for å se på dem, dersom filene ellers er intakte.

      Fotofikling er gøy, og som du vet har jeg en sønn som tok fotokunstutdannelse. Der brukte de mye av det andre skoleåret på digitalt etterarbeid, og det er mye sånt han driver med i den ene av jobbene sine som assistent for en dyktig matfotograf med alle de store norske matvareprodusentene på kundelista. Nesten alt av emballasje og reklame med bilder av mat og pålegg er det de som gjør. Og inspirerende er absolutt bildene til svensken, jeg har sittet noen nattetimer på nett og surfet foto-porno bare for fornøyelsen og vet hvor mye tøft som går an å lage. Men som sagt … i et annet liv, kanskje. 😉

      • Ja, alt var enklere før, også med bilder. Bare å plassere dem i albumet, så ferdig med det.

        Tenkte etter kurset at jeg er for talentløs til et proffkamera, men nå heller jeg igjen mot at eneste måten jeg kan konkurrere på er med et slikt et. Om jeg neppe får til så mye i Ps noengang, klarer jeg i det minste å lette litt på skyggene og legge på noen filtre. Og om jeg ikke er så god til å se gode motiver, får man alltids et og annet blinkskudd. Bor man da i litt eksklusive omgivelser, som Tolfa, kan det være det som skal til.

        Tipper vi drar nedover, hvis det da ikke plutselig skulle bli vilje til å løfte oss opp av lommehullet vårt. Får se etter jul. Blir så meningsløst å bare bo i en bunker eller en bomaskin.

        Skriver et lite essay snart med tittel “Lignelsen om den bortkomne stolen”, som en allegori på den bortkomne sønnen, med en sterk oppfordring om å gå ut på leting etter denne, som med det bortkomne fåret. Slik at det blir en triologi for året.

        Så får vi se 😉

        A7r3 ble uansett rangert som historiens nest beste: https://www.dpreview.com/reviews/sony-a7r-mark-iii-review/8

        A73 kommer vel snart med 24 MP sensor. Men skal jeg slå til med spektakulære bilder av La Rocca og cowboyene som fanger maremmakveg på slettene, må nok en 42 MP til. Uansett godt at fargevitenskapen i JPEG ser ut til å være svært forbedret, så får jeg ta sjansen på å fotografere familien i jpeg uten å måtte innom Ps hele tiden, og tro at jeg fremdeles kan nyte minnene på gamlehjemmet. Med dine gode råd ser det ut til at dette kan la seg gjøre!

        Steigan har vel også en sønn som er svært fotointeressert og er medeier i klosteret, så kanskje kan jeg lære noe av ham? Kanskje kommer selveste Morten Krogvold dit en gang for å holde kurs på klosteret? Han skal være helt rå og overgå Hellstrøm i utskjellingen av kursdeltakere som ikke holder mål, hvor han skriker til dem og river i filler bildene deres og kaster bitene utover forsamlingen. Men det er slikt som må til skal man rykkes ut av stagnasjonen!

  4. Fin artikkel om forskjellene på en fullformatsbrikke og en mobilbrikke: https://foto.no/artikler/kunnskap/kunnskap/48214-stor-eller-liten-bildebrikke-–-forskjeller-fordeler-og-ulemper

    Det blir nok lite ekstra detaljer å hente fram i høylysene og skyggepartiene med en mobilbrikke, så slik faller mye av poenget med etterbehandlingen bort. Men fotograferer man i godt lys er dette selvsagt av liten betydning. Uansett er jeg møkka lei av utbrente himler, så dette taler til fullformatets fordel for min del.

leave a comment

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s