Den uforlignelige Frank Zappas America Drinks And Goes Home, opprinnelig fra albumet Absolutely Free (1966), da med vokal og Zappas originaltekst, siden innspilt i et utall versjoner, ofte rene instrumentaler. En personlig favoritt er med Zappas gamle makker, fiolinisten Jean-Luc Ponty, fra albumet King Kong (1970).

… exit mouse.

DETTE* er imidlertid (utenfor det sør-amerikanske kontinent relativt obskure og lite kjente) Orquesta Venezolana de Música Actual, med deres akkurat passe vindskeive og fyllesjuke sirkusversjon fra 1983-albumet Asimetria (Kandra Jazz 33012):

*Inspirert av den mulige politiske vittighet man kan lese ut av (eller inn i) at OVMA gjør en sånn låt, med en sånn tittel, og på en sånn måte, følges det derfor opp med en håndplukket illustrasjon til ⒶFs StøySky man synes passet godt.