I ALLE VERDENS ROM:

KD vil i det følgende rette et søkelys mot et høyaktuelt tema det vil være riktig å beskrive som både kritisk lite kjent og forstått – kanskje ikke først og fremst blant våre lesere, men ute blant alle de innbilt friske – og samtidig mer omtalt enn noe annet i vår tid. Det gjelder en påstått elefant. En skrekkelig tøysefant, om vi noensinne så en slik.

“Ingen snakker om elefanten i rommet”, lyder et kjent ordspråk. Med dette menes noe som er helt reelt og av største betydning, men som det av ulike årsaker konsekvent unngås å diskutere eller omtale, som om det slett ikke eksisterte. Slike elefanter eksisterer utvilsomt i beste velgående, og de fleste av oss vil i løpet av livet ha delt et i sammenhengen ganske trangt krypinn med en eller flere av dem. Det er ikke det. Men i disse dager opplever vi det motsatte skje i fullskala bredde. Det snakkes om elefant, pekes på påstått elefant, refereres til, skremmes med og insisteres på elefant i et eskalerende kjør over hele fjøla, men kan noen si hvor elefanten faktisk er? KD kan etter omfattende leteaksjoner slå fast at den, til tross for alle referansene til den, ikke er å se noe sted i rommet. Den må være usynlig, eller den er rett og slett ikke her likevel.

Savner man en elefant, kan man selvfølgelig forsøke med etterlysningsplakater:

Elefant etterlyst. Merk hvordan elefantens astrologiske stjernetegn er angitt som kjennetegn.

Og savner man egentlig ikke angjeldende elefant det minste grann, men bare lurer på hva det er som skjer, er ikke det så rart. Er alle på fylla, og har vært det en god stund, og nå er alle tønner tomme? Vanligvis, når folk ser elefanter som ikke er der, er dette noe som assosieres med den akutte og meget alvorlige, psykotiske tilstanden Delirium tremens, som kan utløses ved bl.a. brå slutt på et jevnt og høyt alkoholinntak over tid. Disse elefantene er ofte rapportert som å være rosa av farge, og i tillegg svært små.

Deliriphantom ethanolium

Men alle er jo ikke inn i kølsvarte hardt på fylla, og det er ikke Deliriphantom ethanolium vi er ute etter. Noen bedriver en annen slags elefantestreker her – i rommet.

Hva gjør man hvis det hadde vært praktisk med litt elefant hvor der ingen elefant finnes? Hvis man gjerne skulle bedrevet en avledende manøver, litt logring med hunden i form av en klappjakt på elefanter? Satt ut feller og gift, innført portforbud og telt observerte elefanter til det svimlet, for å få smurt alle inn med tvilsom anti-deodorofant, ristet av seg alle mindre aktører og parasitter på ens elskede økonomi, innført nye, overnajonale beslutningsinstanser og ymist anna som går lettere hvis folk er vettskremte for påståtte elefanter?

Da kan man påstå elefant til man nesten tror det selv, mane alle til deltakelse i dugnad og allsang i skrekkblandet fryd om elefanten, og aldri la en mulig kanal for repetisjon av elefantraet være ubenyttet. Det sies f.eks. fra anti-elefantforsvarshold at det er lurt å gå med maske for ikke bli gjenkjent av elefanter. Og samme høst er NRKs satsing på lørdagsunderholdning på TV et konkurranseprogram kalt “Maskorama”, der deltakere og publikum skal gjette hvilke kjendiser som skjuler seg bak maskene. Slik gjør man indirekte også antifant-maskene kule og morsomme, og ordet får en positiv klang. Vi skal alle spille Maskorama! Hurra! Og jo flere som synger med og spiller Maskorama, jo færre klarer å la være, og færre klarar å beholde normalt syn, men begynner å se elefanten tydelig selv. Spørres det etter genuine og dokumenterte tilfeller av konfrontasjon med elefant, som har medført død eller alvorlig skade for mennesker, i et omfang som står i noe rimelig forhold til ulempene ved jakten og unntakstilstanden generelt, pekes det i stedet alltid kun på påståtte elefantobservasjoner og det massive jaktapparatet man allerede har etablert og stadig videreutvikler. Slik projiseres det frem et elefanta morgana for folks såre øyne ved høylys dag, og det er dyktig gjort, for vi må nesten klype oss i armen selv for ikke å glemme at det er juks og elefanteri.

Holofant

Som nok et eksempel på hvordan man benytter alle tenkelige og utenkelige kanaler for å prente den påståtte elefanten inn i veggene i våre mentale rom, sjekk denne: Forleden kjøpte vi noen meter av en spesiell polyestersnor (Paracord 550) som vi bruker til hobbyprosjekter. Tidligere har slik snor kommet enten på snelle, eller i pene bunter innsveiset i myk, gjennomsiktig plast. Men nå ser plutselig forpakningen sånn ut. Vi bare nevner det.

Paraphant 550

Og resultatet har ikke uteblitt; elefanten er nå på alles lepper og netthinner, og den er ikke vakker. Her foreviget i et oppmerksomt øyeblikk av kunstneren Lauren Roland, i hemmelig samarbeid med Kommentariatets Diktatur.

Elefant. Nummer nitten, bare i dag. Makan.

KD takker for oppmerksomheten, oppfordrer alle til å gni evt. elefanter ut av øynene, og ønsker riktig god jul!

Julefant. Vi måtte gni oss i øynene når vi fant denne under arbeidet med artikkelen.

– Achsel Ford

Tals- og utestemmevesen,

Kommentariatets Diktatur

2 thoughts on “Påstått elefant (not in the room)

leave a comment

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s